mandag 16. februar 2009

Slik begynte livet i Sør Afrika - Obs oppdateringer , July 2008

Hippien i meg har funnet et hjem....
Gata heter Arnold Street 107, området heter Observatory. Byen heter Cape Town og landet jeg fortiden befinner meg i heter Sør- Afrika. Og selv om man blir forvirret av alle de hvite, så befinner jeg meg altsåpå kontinentet AFRIKA.
"WOW", var det første jeg tenkte, etter at jeg tenkte: "oi, mange som henger her og der i gatene, oi, der har de jammen Spar-butikken også, rart....Ganske smale gater, kult med fargerike hus! Jøss, TableMountain lager virkelig scene.! Skal vi bo her?!?"
Så tenkte jeg videre, idet vi gjorde vår intre i gangen: "Dette er helt Perfekt. Eget hus for seks studenter, Slipa/ luta tredører, kremhvite murvegger, høyt under taket, og en egne liten hage, med grill. Jippi! Skal vi bo i hagen? Egen inngang med og toalett/dusj/vask. Veldig bra!"
Slik fortsatte den første dagen, i hyggelig samvær med en effektiv,dog noe distre, kjæreste av huseier. Hun snakket i vei om alt, enda hun pleide å være skjenert tidligere...
Etterhvert våget vi oss ut i nabolaget, hvor alle sier det er trygt,bare pass på!
JA, så vi passer på, stort sett hele tiden! Det må jeg si er ganske imponerende at jeg klarer å frembringe så mange groteske, brutale og voldelige fremstillinger om hva som kan skje rundt neste gatehjørne,til å være den personen i hele Norges land, som uoffiselt har rekord i å ha sett færrest skumle/volds/terror, action, samt dramafilmer,totalt.
Fantasien har jeg derimot ikke noe å si noe på....Takk, til alle deresom har bedte meg om å ikke være naiv! Takk,takk, det føles nemlig mye bedre å være konstant; PARANOIA!
Etter å ha gjort det som min kjære samboer, Henrik , definerte som"Gittrert oss inne", i ordets rette forstand, tok vi kvelden ca. kl.20.00 og sov i 12 timer. Siden det er vinter er det kaldt, men Miriam ønsket sommer og pakker deretter. Derfor måtte vi tilbringe nattensammen, p.g.a. at vi bare hadde en varmovn. JIPPI, kollektivliv,....Vi venter i spenning på at de fire andre kommer og da sikkert vil overnatta hos oss, som kom først og kapra varmovnen! Utspekulert....
Etter å ha låst utgangsdøra, må vi låse oss ut gjennom enda to gitter,og eiendommen er inngjerdet med en slags piggtrådbård, også på taket og den elektriske alarmen dekker dører når den iverksettes., Ja,vi må nok regne med en ekstra halvtime til bussen....Hva gjør man ikkefor sikkerheten?
Formålet med de andre dagene har vært å tusle litt rundt, før mørketsenker seg for å bli kjent med nabolaget,..De samle gatene har fargerike kolonihus på hver side og huser alt annet enn mainstreams-butikker. Wannabees-hippiene ser ikke ut til å ha oppdaget Observatory, så det som er her er ganske genuint. Brukthandelen var gammel og god, støvete og "orden i kaos"-stilen. Eieren var av God-typen og organiserte frimerkesamlingen så hengivent at det faktisk tok en stund før han registrerte at vi stod der og skulle betale. Jeg var meget fornøyd med å ha funnet fjordårets utgave avVouge, en rusten vekt (mitt kompliserte forhold til armhevninger, skal forhåpentligvis bli mer balansert, når jeg nå skal bygge arm-muskler vekselsvis med denne), og en rød og turkis Dire Staits plate, liker forøvrig både coveret og musikken.
Samme gate byr påen økologisk altmulig butikk, tre frisører (den ene har jeg alt besøkt og laget furore med mitt frisyreforslag, nesten så de ikke ville gjøre det, spurte om det var et veddemål....he he...) og en tegne/malebutikk, samt Revolution Records . Jeg har allerede lagt min elske på Sør-Afrikansk pop/rock ala The Parlotones!Den musikken treffer meg der musikk skal treffe etter egen bedømming.Ginger and Mango, er en favoritt hvor veganmaten smaker fortreffeligog kafe-latten med rismelk også tilfredstilte gangen. Servitørene falt også i smak....

For at svanet etter Sharu ikke skal bli for stort, prøver jeg å få nye firbente bekjentskaper i nabolaget.Gatebikkjene har enda ikke vist sin tilstedeværelse, så jeg ser en kommende utfordring. De to tilsikte nye vennene er nemlig vaktbikkjer og flerrer tenner hver gang vi passerer.Men, men, for en optimsit heter det; "Kjennskap gir vennskap".

Kjære familie og venner, der hjemme, takk for at dere er der!
Riktig god sommer, kos dere og forhåpentligvis nyt solen!
(Her holder vi varmen via utallige kopper te og kaffe!)Forhåpentligvis følger ikke årstiden fenomenet; "African Time". Jegv enter i Spenning!
Miriam*.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar