tirsdag 27. oktober 2009

Norway by Jøms

Hjelpes, jeg beklager for å ha forbeholdt meg taus sååå lenge, dvs. det livet har skjenket meg er delevis upublisert og sensurert! Staten har satt en stopper for videre finansiering, så herved lever jeg fra hånd til munn, og investerer i fremtiden via 'kroppen' og venter på at rastløsheten snart skal drive meg ut på nye eventyr i den store verden. Enn så lenge befinner jeg meg i Norway på ubestemt tid.













onsdag 18. februar 2009

OBS oppdat. 3; 2008




Galskapen hva angår regn, når nye dybder her i Cape Town. Ikke nok med at du først og fremst er sjokkert over det faktum at himmelen inneholder så mye væske (tenk om den skulle slippe ned alt?), men så må du bare fastslå at det faktisk regner bortover. Du blir ikke bare våt på hodet, nei, du blir klissbløt i lengden. Etter en slik dag lurere jeg på hvorfor folk bosetter seg frivillig i Bergen, for eksempel. Men nok om været, vel, kan bare samle trådene og si at sommeren ikke har kommet helt og jeg har sovet fullt påkledd, er kronisk forkjøla og overlever dagene på grunn av en spesialdesignet leopardjakke. Sånn er det… Men sommeren er snart et faktum, så da får jeg vel bare innfinne meg med disse siste bitre rester av hva som kan kalles vinter. Gresshopper og slipperser lover en ny årstid i vente og jeg smører meg daglig med selvbruning, som plaster på såret.
Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg på en stund, men for et menneske som ikke klarere å fatte seg i korthet, så kan jeg jo tenke meg at det har vært litt deilig for dere med en pause fra oppdateringene fra Sør Afrika. Dessuten egner ikke alt jeg har bedrevt tiden med i det siste, seg på trykk…
Hvor skal jeg begynne?

Vel, drømmen om å bli en surferbabe var vel bare en utopi. Jeg har tatt en liten pause, for å si det sånn. Surfing er nemlig særdeles slitsomt, og jeg ble utslitt hver gang, til slutt lå jeg bare og klamret meg til brettet mens jeg speidet etter perfekte bølger og memorerte den kjekke surfeinstuktørens "A surfers ABC" som visstnok er av internasjonal annerkjennelse. Etter hvert møtte jeg meg selv "i havet"… Brått husket jeg at jeg lider av store koordinasjonsproblemer,noe jeg hadde fortrengt etter diverse fotballkamper på ungdomskolen, streetdance på Kari & Jørns Danseloft og i den senere tid 1 ½ år påkarate. Man glemmer det man vil, i alle fall en stund. Men brått innså jeg at surfingen kom til å ta utrolig lang tid, masse krefter og et par runder med meg selv. Kjenner jeg meg selv rett, så klarer jeg ikke å motstå fristelsen når sommeren kommer for dør, og de fine surferguttene løper i bare overkropper med brettet under armen og saltvann i håret….
Nå bruker jeg heller surfer-fredagene til å slappe av og lade oppkrefter for en del sving-om på dansegulvet senere på kvelden. Går gjerne hjem sammen med noen andre, titter innom et par brukthandlere og setter meg på kafe, før make-up'n må legges. Cape Town byr på mye.Og vi prøver nå og kobinere et vilt uteliv med kulturelle innslag ala homsefilm-festival, jazzkonserter, teater, kino, sushi-kvelder og musikk-festivaler.

Allikevel, det var flere som lurte på hva i all verden jeg hadde å gjøre på en trancefestival. Vel, er ikke kapabel til å svare selv, men jeg følte kallet. Og det ble en CRACY opplevese. Man kunne jo bare utifra flyer'n å dømme, mistenke dette for noe suspekt, men som det naturbarnet jeg er, syntes jeg det hørets gøy ut med dance hele natta og felles earthprayer natt til søndag. Emily og Kyle(Læreren min har sagt at det er kjærlighet i lufta... Enkelte homofile vet jammen hvordan de kan kamuflere seg. Denne atleten er det ikke så lett å putte i bås som bøg, nei…).Vi var ikke sikre på hvordan vi skulle komme oss dit, men endte oppmed å få "haik" med en ung, alternativ jente som jobber på den lokalealternative bula, Crystal Wisard, hvor de selger alt frakrystall-alver til hasj-piper. Før vi la ut på motorveien hadde vi vært hjemme hos henne, sett på at hun skifta, pakkka og glemt skoa. Så la vi ivei… Bilen var gammel, men fint dekorert med blomster og en hengende silikonlighter fra speilet. Problemet var bare det at dagen før hadde det blitt skiftet dekker på bilen, og de hadde satt på for stor gummi. Er det mulig? Vel, skal innrømme at jeg er blond når det kommer til biler, ikke stoler jeg på meg selv bak rattet heller, men det tok ikke lang tid før jeg innså at noe var alvorlig galt! Det var ikke til å unngå å SE, LUKTE, og HØRE…Frykten spredde seg i kroppen og jeg satt som paralysert. Vi smelta nemlig gummi'n på dekka. For brått var det ikke noe mellomrom mellom bilen og dekka. Svidd-gummirøyk stod etter oss og en bil med mekanikere stoppa oss og to av oss gikk over i deres bil. Jeg skal ikke si hva de sa, skal skåne dere for det, for det gikk bra. Vi møtte nemlig tre kompiser av dem på nærmestebensinsatsjon og Emily og jeg fikk sitte på med dem.

Jeg trodde rasister var en utdødd rase.
Men jeg tok feil.

Brått innså jeg at jeg satt klistret inntil en, i baksetet på en liten hvit golf. Det var i tillegg kjærtesten til venninna til CrystalWisard-dama. Jeg var mildt sagt sjokkert. Det han sa var så stygt at jeg ikke har hørt på maken. Ikke ville han diskutere det heller, noe jeg bad ham om. Da jeg sa at jeg virkelig ikke kunne forstå ham og han måtter være så snill og forklare meg hvordan han tenkte, så kom det. Han forsvarte seg selv med måten han var oppdratt på og at de alltid hadde vært slavene deres. Han klarte ikke å se en hvit mann med en svart dame, som han selv uttrykkte det! Og han ville ikke forandre seg, og det ville ikke barna hans heller, men kanskje barnebarna…Og det stoppet ikke der. Han hatet nemlig homofile også.
Hva jeg så var en usikker og bitter 27 åring i dagens Sør Afrika, og det var skummelt…

Vi fant vår venn da vi ankom Earthdance og skilte nødvendigvis lag med rasisten og Co, da vår venn inngikk i en av hat-kategorienen. Trance har vel aldri vært min favoritt, men i den konteksten ble man revet med, i timesvis. Flesteparten hadde nok noe annet enn flytende innabors og musikken dundret hele natten. Ja, uten telt og en enormvindstyrke og bekmørkt, så lærte nøden oss å finne. Vi fant dusjen, og sov der! Det var ikke en natt jeg ønsker å gjennoppleve, men det var en opplevelse…Klokken 7 søndag var det opp og hoppe. Folk danset enda, og hele greie var så absurd at vi endte med å gå rett i baren.

Tilbake i Cape Town har "Familly'n" for øvrig hatt famileforøkning siden sist! Ikke vet jeg hvordan og jeg er jo tross alt mamma'n….Men Mathias kom med storken fra Tyskland en dag. Han kjører rundt i en blåboble og er stort sett alltid blid, selv om han trenger mye søvn. Han er ikke student, men jobber med accounting i en seileorganisasjon, men blir sakte med sikkert en del av huset. Ellers har vi klart å bryte litt opp og måååå ikke gjøre alt sammen lenger. Det er en befrielse. En trend startet av Henrik, som nå er nedgradert fra far i familien, til onkel. Marthe er den nye faren, selv med protester fra Emily,baby'n i familyn. Hun kan tross alt ikke bestemme det…Vi har det bra her, og hele familien stikker ofte over til Robins Road hvor Helle og Tyra utgjør pillarene som gode venner. Der har vi middager og filmkvelder, og jeg ender opp der når jeg glemmer nøkkler for eksempel. Det er godt å ha gode naboer. Vi går til og med til skolen sammen…

Da jeg trodde at storken hadde hatt sin siste visitt fra Tyskland, kom Lara. Denne blide teaterdama er datteren til vår landlord, og flyttet inn på rommet ved siden av kjøkkenet. Hva blir det neste?

Tiden går videre og ting forandrer seg. Et nytt kapittel har startet. Naboen har flyttet. Og det er synd, for de virket meget interessant.Det første jeg la merke til var at huset var malt helt svart og at de hadde et rødt lys utenfor, ganske "spokey"….Så en dag leste jeg på et klistremerke, fint plasert på bakruta på den (ja, gjett) svarte MiniMorris'n som stod utenfor. Der stod det " MY BOA WILL HUG YOU!". Haha…Det var ikke en spøk, vi fikk nemlig vite allerede første uken at disse gotherne hadde slanger. Mulig at det har vært grunnen til at jeg holdt meg litt unna, sånn ubevisst, ja….Engang slangeforbi, alltidslangeforbi? Allikevel ville jeg gi de en sjanse, særlig etter at jeg passerte han ene en dag og vedkommende ikke så ut som en erkeekte gother, og var ganske så kjekk. Men alt til sin tid, det toget er gått, for nå er huset malt krem hvitt, og enten har de flytta eller skifte stil.

Paranoian, hvordan kunne jeg nærmest glemme å oppdatere om den? Vel,nå har det seg slik at det har blitt en vane å se nye "regnpytter" med knust bilruteglass på vei til skolen, så sånt reagere jeg ikke på lenger. Dessuten så er jo folk stort sett ikke så veldig interessert i denne blondina fra nord, jeg er faktisk ikke særlig eksotisk i denne millionbyen, takket være europerenes utbrytertrang, plyndring og erobringer av dette kontinent… Fanden ta dem! Men det er det jo deltemeninger om, den tidligere omtalte rasisten sa det slik: "What would this country have been without us?"

Sør Afrika er i dag ofte omtalt som både et utvilklet land og et utviklingsland, på FN's utviklingsindeks ligger landet på en 121 plassav totalt 177 land. Fattigdommen er omfattende og townshipene milelange. Allikevel er det nesten usynelig for meg, bortsett fra etpar unge gutter som kommer på døra og spør etter mat (har aldri sett noen spise en tomat med en slik entusiasme og lidenskap…) Men jeg skal være ærlig, jeg har dessverre ikke gjort mye for å redde verden her nede. Jeg lever faktisk i en boble, og mye av det jeg gjør er ganske så segregert fra før. UCT er et av de beste universitetene på kontinentet. Det koster og derfor er det stort sett rike som kan gå der. Jeg bor i Obsservatory, hvor innbyggerene utgjør noen lokale, altenative freaks, uteliggere og en hel bønsj med amrikanere og diverse andre utveklingsstudenter. Jeg går til skolebussen, som bare vi utveklingsstudenter og afrikanener som bor på "residens" bruker. Når vi går ut så velger vi steder etter musikk, og ender opp med et hvitt klientell. Det samme med rockefestivaler og lignende. Det er interessant, men ikke særlig inkluderende, og for de av dere som trodde jeg skulle komme hjem med en klan av nye bekjentskaper, så kan jeg forsikre dere om at det ikke er tilfellet….Det tar tid å komme inn på dette landet ikke minst menneskene her. Jeg vil gi det tid.
Treffer stadig vekk noen interessante mennesker. Var på et veldig interessant dyrs rettigheter seminar for noen uker siden og traff flere veganere. Hørte et gripende foredrag fra en sør afrikansk journalist som gikk 2200 km fra Durban til Victoria Falls, i sine forfedres fotspor og tempo, og etter å ha sett kjøttproduksjonens miljøkonsekvenser og reduksjon av vilt-bestanden i Botswana og i tillegg sett elafantjegernes herjinger, bestemte hun seg for å bli veganer. Det var en godt fortalt og gripende historie.

Mamma har begynt å spørre meg hvordan det går med levra og skolen, og er det flere av dere som lurer så kan jeg forsikre dere om at det går bra med begge deler. Det er greit, da, for å si det sånn….Undervisningen er slutt her nede, vi har hatt avsluttning på barnehjemmet jeg har vært på hver uke og de uleste kompendiene utgjør stabler. Nå skal jeg lese litt før Henrik, jeg og et par til setter kursen mot Malawi og Mosambique. Palmer, sus og dus….Here I come….

Altså ørken, det er liksom et litt ukjent territorie for meg. Har vel alltid hatt på følelsen at det er litt ekstremt der, og det kan jeg nå skrive under på. Inspirert av Burning Man i USA har man nå en alternativ, kunstfestival midt i Karoo ørken i Sør Afrika. Prinsippet er at alle er velkommen og alle deltar og bidrar og slik lager alle festivalen. Det var mye rart. Samtidig flott å se en sånn gjestfrihet og kreativitet i samspill. Man kunne brenne opp sitt eget ego, sende postkort, male kroppen, danse, tromme, feste og reflektere. Nakne mennesker hadde lagt igjen sjenansen hjemme.
Oi, det var visst mye jeg hadde på hjertet, og det er mer, jeg har jo ikke engang begynt på den evinnelige historien om bussturen i Lesotho. Forresten et vilt og vakkert land, midt inne i Sør Afrika. Men noe får jeg vel spare til jeg kommer hjem!
Mailen min har tross alt en maksgrense for hva den kan sende. Ja, det er kanskje noen av dere som ikke vet det. Men etter to uker alene i Spania, endte jeg opp med å skrive 8 sider i gjesteboka....
Håper dere alle har det bra der hjemme, og etter denne lengere oppdateringen kan tilgi min ukelange taushet!
Lakka!
God høst og varm klem fra Miriam*.

mandag 16. februar 2009

Obs oppdat. 2008

Angsten og paranoia'n slipper gradevis kvelertaket etter hele to uker i Cape Town....
Vi har suksessfullt beveget oss utenfor dørene daglig og til og med tatt minibussene inn til byen uten problemer. Men selvsagt følger vi forhåndsreglene med å kun ta autoriserte kjøretøy, med mange mennesker o.l. Dessuten praktisere jeg selv en liten personlig strategi foroverlevelse som undertegnede faktisk tillærte seg via et forhistorisk modellseminar, nemlig å opparbeide en viss personlig kontakt med potensielle "røvere"...Jeg tør derfor å påstå at disse taxisjåførenefår noen turer uten like... Da vi ender opp med å diskutere alt fra muligheten til å konvertete til jødedommen dersom man gifter seg med en jøde, til piercinger og sing-along-lovesongs!
Jeg skal innrømme at jeg reiste til Cape Town litt på impuls...og dethar resultert i flere overraskelser!Jeg mistet nesten pusten da vi første uken fikk en fantastisk guidettur med alle de nærmere 400 utveklingsstudentene. Cape Town er faktisk omringet at Nasjonalparken "Table Mountain", som også er navnet på det enorme fjellplatået som ruver i bakgrunnen når jeg titter ut av gitteret foran soveromsvinduet mitt. Nasjonalparken er enormt variert og har en av verdens mest innholdriske flora per kvadratkilometer.Flere blomster og busker og sånn, enn i hele England, faktisk. Den guida turens høydepunkt var riktignok Cape Point. Det var en scene uten like! Omringet av hav og fjell, samt kritthvite strender, nærmest så langt øyet kunne se! Bavinaer, antiloper og til og med en diger hval og plasket med halen og sprutet vann, kunne vi skue fra bussen! Beste gudia turen denne Charter-fobi dama noen gang har vært med på! Itillegg fikk vi observere pingviner på pingvinstranda. Desverre blird et bare færre og færre av disse kule skapningene , pga utryddning.
Av historiske og kulturelle innslag var Ocean View stedet. De fleste kjenner til Sør-Afrikas tragiske apartheidhistorie, men en historie blir først levende i møte med individer berørt! Ocean View er et samfunn et godt stykke utenfor byen, hvor "fargede" ble tvangsflyttet til på 1960-tallet. Da det ble bestemt at "fargede" var en trussel for de hvites sikkerhet. Hjem ble revet opp og til erstatning ble det avsideliggende Ocean View tilbudt. Rektoren på ungdomskolen fortalte om det nederlaget hans egen far følte da han ble tvangsflyttet pga.hans farge og derfor en fare for sikkerheten, selv om han hadde jobbet over ti år i hæren! Rotløse ungdom sliter idag med å finne sin plass i samfunnet og narkotika og kriminalitet blir hverdag. Tiltak som dansegrupper o.l. er blitt dannet og det var en fornøyelse og se på deres opptreden! Det kribla litt i rockefoten da....
Men i motsettning til Afrikanere, tok jeg meg i det! Allikevel bare elsker jeg måten ekspeditørene, taxisjåføren eller hvem det måtte være, bare brått begynner å synge av hjertes lyst dersom det kommer en"slæger" på radion. Janteloven ser ut til å være ikke eksistrende, og den synes jeg vi selv skal forby i Norge også! En annen ting er dansen. Aldri vært borti så heftig dansing som da vi var ute på"Marvel" her om dagen. Jeg følte meg som en ailien og et aseksulet objekt til sammenligning! Det var regelrett dansing på bordene og enhver sitteplass var okkupert av føtter som svingte hofter som sikkert kunne forført flere menn enn huldra! Maxgrensen for antall mennesker i det lille lokalet så ut til å være sprengt, og enda komdet stadig nye danseløver... Håper selv på å "shake ass" som en lokal i løpet av oppholdet, men ser begrensingner, tatt i betrakting alvorlige kordinasjonsproblemer....Men Cape Town har noe for enhver smak, virkelig. Og The Waitingrom,som vi har vært på et par ganger, kunne vært hvor som helst i eneuropeisk storby. Kjedelig? Vel, jeg synes det er ganske så interssant, sånn sosialantropolgisk sett.Dessuten er utsikten fra takterassen, øl'n og bartenderen upåklagelig.....
Vel, hvorfor i all verden er jeg her nede, du vel begynne å lure på nå?
I siste mail fra mamma og pappa fikk jeg inntrykk av at de også var itvil...Så, ja, offisell grunn for dette oppholdet er skole. Uofisellegrunner; elsker å reise, lyst til å lære meg å surfe, oppleve Afrika,se på ville dyr( leopard og sebra!), feste og ha det gøy, samt.... ja-listen er lang! Tilbake til min offisielle hverdag! Den er hard....Neida, det kom liksom bare så brått på, med endel lesing og nye rutiner, samt forventniger. UCT, University of Cape Town, er som man kan forvente av et respektert universitet, store flotte bygningermed søyler, som trekker assosiasjoner til Harry Potter, en helt enorm utsikt over hele Cape Town og masse trapper! Hvert fag har en time på 45-intensive minutter, og i pausene, altså de kommende 15 minutter, myldrer det av liv på Campus. For en som i flere år hadde en drøm om å gå amrikansk high school, er dette en ganske god erstatning! Fritimen blir brukt til å speide etter kjekkaser og pleie sosial omgang i trappene, og skulle dette bli for heftig så kan man hvile øynen på millionbyen som ligger for ens føtter. Jeg lærer litt av hvert omdagen, og om jeg ikke er "relløs" når jeg kommer hjem, så er vel dettoget gått....Jeg studere: "Relgion, Økologi og Spirutalitet","Relgion i Afriak", "Religionspsykologi", samt "Kultur, Identitet ogGlobalisering i Afrika". Det er absoulutt interssant og jeg har allerde lest mer enn hva jeg gjør på de første tre månedene av et semester hjemme...Noe mer dere ville vite, mamma og pappa?
Også, været...Kan vel ikke sende dette elektroniske brevet til værnasjonen Norge, uten en lengere utredning! Vel, jeg skal gjøre den kort. Det er Kaldt! Forkjølelsen går på omgang og vannkokeren jobber overtid! Det er vinter og snørret sitter løst:) Det var det. Hører rykter om 30 grader hjemme....Trekkfuglen bommet visst litt på årstiden...
Det er søndag og det har regnet hele natten, perfekt dag for kino, men det var vi på igår! Så Batman, selv om det var 13 årsgrense, så var den på grensen for meg, og jeg merket paranoian begynte å stige igjen, så idag holder jeg meg hovedsakelig innedørs...Forrige søndag var vi invitert på "Braai". Sør-Afrikansk grillfest. Men andre ord, et skikkelig party på dagtid i grillos. Jeg skal innrømme at det ikke var et "heaven" for en veganer, med bæreposer fully av blodig kjøtt, men,men, jeg fikk en fyr til å grille veganpølsene som var pent pakket i aluminiumsfolie! Stemmning var det iallefall...
Jeg håper dere alle har det bra der hjemme og nyter sommer og sol og ferie og kanskje nye bekjentskaper!
Jeg har mange hyggelige mennesker omkring meg her, men prosjektet "bli kjent med lokale" er foreløpig uten referanser, dersom man ikke iknkludere den "lokale casanovan" som er "veldig hyggelig"...Hverdagen er preget av en enorm mengde amrikaner, som høres, og overraskende mange nordmenn....Men den som gir seg har tapt! South Africa, here I'm....
All the best og God sommer!
Beste hilsener fra Miriam*.

Slik begynte livet i Sør Afrika - Obs oppdateringer , July 2008

Hippien i meg har funnet et hjem....
Gata heter Arnold Street 107, området heter Observatory. Byen heter Cape Town og landet jeg fortiden befinner meg i heter Sør- Afrika. Og selv om man blir forvirret av alle de hvite, så befinner jeg meg altsåpå kontinentet AFRIKA.
"WOW", var det første jeg tenkte, etter at jeg tenkte: "oi, mange som henger her og der i gatene, oi, der har de jammen Spar-butikken også, rart....Ganske smale gater, kult med fargerike hus! Jøss, TableMountain lager virkelig scene.! Skal vi bo her?!?"
Så tenkte jeg videre, idet vi gjorde vår intre i gangen: "Dette er helt Perfekt. Eget hus for seks studenter, Slipa/ luta tredører, kremhvite murvegger, høyt under taket, og en egne liten hage, med grill. Jippi! Skal vi bo i hagen? Egen inngang med og toalett/dusj/vask. Veldig bra!"
Slik fortsatte den første dagen, i hyggelig samvær med en effektiv,dog noe distre, kjæreste av huseier. Hun snakket i vei om alt, enda hun pleide å være skjenert tidligere...
Etterhvert våget vi oss ut i nabolaget, hvor alle sier det er trygt,bare pass på!
JA, så vi passer på, stort sett hele tiden! Det må jeg si er ganske imponerende at jeg klarer å frembringe så mange groteske, brutale og voldelige fremstillinger om hva som kan skje rundt neste gatehjørne,til å være den personen i hele Norges land, som uoffiselt har rekord i å ha sett færrest skumle/volds/terror, action, samt dramafilmer,totalt.
Fantasien har jeg derimot ikke noe å si noe på....Takk, til alle deresom har bedte meg om å ikke være naiv! Takk,takk, det føles nemlig mye bedre å være konstant; PARANOIA!
Etter å ha gjort det som min kjære samboer, Henrik , definerte som"Gittrert oss inne", i ordets rette forstand, tok vi kvelden ca. kl.20.00 og sov i 12 timer. Siden det er vinter er det kaldt, men Miriam ønsket sommer og pakker deretter. Derfor måtte vi tilbringe nattensammen, p.g.a. at vi bare hadde en varmovn. JIPPI, kollektivliv,....Vi venter i spenning på at de fire andre kommer og da sikkert vil overnatta hos oss, som kom først og kapra varmovnen! Utspekulert....
Etter å ha låst utgangsdøra, må vi låse oss ut gjennom enda to gitter,og eiendommen er inngjerdet med en slags piggtrådbård, også på taket og den elektriske alarmen dekker dører når den iverksettes., Ja,vi må nok regne med en ekstra halvtime til bussen....Hva gjør man ikkefor sikkerheten?
Formålet med de andre dagene har vært å tusle litt rundt, før mørketsenker seg for å bli kjent med nabolaget,..De samle gatene har fargerike kolonihus på hver side og huser alt annet enn mainstreams-butikker. Wannabees-hippiene ser ikke ut til å ha oppdaget Observatory, så det som er her er ganske genuint. Brukthandelen var gammel og god, støvete og "orden i kaos"-stilen. Eieren var av God-typen og organiserte frimerkesamlingen så hengivent at det faktisk tok en stund før han registrerte at vi stod der og skulle betale. Jeg var meget fornøyd med å ha funnet fjordårets utgave avVouge, en rusten vekt (mitt kompliserte forhold til armhevninger, skal forhåpentligvis bli mer balansert, når jeg nå skal bygge arm-muskler vekselsvis med denne), og en rød og turkis Dire Staits plate, liker forøvrig både coveret og musikken.
Samme gate byr påen økologisk altmulig butikk, tre frisører (den ene har jeg alt besøkt og laget furore med mitt frisyreforslag, nesten så de ikke ville gjøre det, spurte om det var et veddemål....he he...) og en tegne/malebutikk, samt Revolution Records . Jeg har allerede lagt min elske på Sør-Afrikansk pop/rock ala The Parlotones!Den musikken treffer meg der musikk skal treffe etter egen bedømming.Ginger and Mango, er en favoritt hvor veganmaten smaker fortreffeligog kafe-latten med rismelk også tilfredstilte gangen. Servitørene falt også i smak....

For at svanet etter Sharu ikke skal bli for stort, prøver jeg å få nye firbente bekjentskaper i nabolaget.Gatebikkjene har enda ikke vist sin tilstedeværelse, så jeg ser en kommende utfordring. De to tilsikte nye vennene er nemlig vaktbikkjer og flerrer tenner hver gang vi passerer.Men, men, for en optimsit heter det; "Kjennskap gir vennskap".

Kjære familie og venner, der hjemme, takk for at dere er der!
Riktig god sommer, kos dere og forhåpentligvis nyt solen!
(Her holder vi varmen via utallige kopper te og kaffe!)Forhåpentligvis følger ikke årstiden fenomenet; "African Time". Jegv enter i Spenning!
Miriam*.